Leave a Comment:
9 comments
MVA korreksjoner. Dette er OK, så lenge som feilen kan korrigeres på samme termin, men kan den ikke det, så må den vel føres på neste termin med de konsekvenser det får for føringen og dateringene. I verste tilfelle, er alle MVA terminene ført og lukket, og man har kun periode 13 å foreta korrigeringer på. Da må korreksjonen føres direkte mot MVA oppggjørskontoen, og IMVA og UMVA konti nulles ut mot oppgjørskonto. Så skal dette innrapporteres til skattekontoret på en slik måte at de kan behandle og innkorporere i sitt syswtem. Akkurat den biten prøver jeg å finne ut av – hvordan en innberetter slike ting.
Reply
Sett med mine øyne spiller det teknisk sett ingen rolle om feilen ble begått i mva-termin 1 og korreksjonen kommer i mva-termin 6. Årsaken til dette er at MVA-termin 1 er innsendt og oppgjort, og at en korreksjon utført på den måten jeg foreslår i artikkelen vil rette opp feilen og få denne inn riktig i mva-oppgaven for 6. termin. Hvis tilfellet er at alle mva-terminer er lukket og periode 12 er lukket i bokføringen har man kun periode 13 å føre på (for de som har periode 13 i sitt regnskapssystem). Da blir vel tilfellet at alle føringer i periode 13 i regnskapssystemet som omfatter MVA, må inn som tilleggsoppgave. I Altinn er det enkelt å sende inn tilleggsoppgave på merverdiavgift.
Jeg er ikke så stor tilhenger av tilleggsoppgaver, og heller ingen stor tilhenger av periode 13-føringer. Feil i termin 1 kan som nevnt ovenfor korrigeres i termin 6. Jeg ser heller ingenting i veien for at feilkorreksjon av uvesentlige beløp kan vente til termin 1 året etter. Prinsippet for en slik korreksjon vi være nøyaktig den samme som om gjøres i termin 6, men må bare sikre for at korreksjonen blir ekstra godt forklart og dokumentert. Hvis denne metoden blir brukt, blir både mva og bokføringsmessig korreksjon utsatt til året etter. Om dette kan forsvares avhenger av beløpsmessig vesentlighet.
Når det gjelder større feilkorreksjoner hvor mva-beløpet er vesentlig, er det plikt til å sende inn endringsoppgave. Endringsoppgaven skal etter reglene inn på den terminen hvor feilen oppstod. I praksis er det nok mange som lager endringsoppgaven for 6. termin uavhengig av når feilen ble gjort. Endringsoppgave i Altinn er like enkelt som å lage hovedoppgave. Det er bare å krysse av for at det er endringsoppgave.
Håper du finner en god løsning som passer i ditt tilfelle. Lykke til 🙂
Med vennlig hilsen
Sigurd Renander
Hei
Har ført regnskap for småselskap I mange år, og av og til blir eit bilag ført feil, og har blitt korrigert, enten same regnskapsår, eller året etterpå dersom periodane og årsavslutning har vært avslutta. Regnskapa har blitt revidert av statsautorisert revisor, og dette har aldri vært eit problem. Men etter å ha ført eit lite regnskap for ein organisasjon har eg vært litt kjapp og ført 3 bilag feil (småbeløp), og samstundes kjørt årsavslutning. min løysning var slik eg alltid har gjort, før rette korreksjonen på neste år – men der seier dei at det er ikkje lov. Kor star det at det ikkje er lov? Tenker kontinuitet I regnskapet eg og fortsatt drift.
Hei,
Det er etter min mening god grunn til å følge vesentlighetsprinsippet her. Småbeløp er pr. definisjon uvesentlige. Har du kjørt årsskifte, så er det store konsekvenser og mye merarbeid som kreves hvis man skal endre. Derfor må det være helt OK å ta korreksjonen på neste år. Det er lov å bruke vesentlighetsprinsippet og sunn fornuft. Her er det åpenbart at feilene ikke har noen praktiske konsekvenser.
Også i tilfeller hvor man har glemt å føre et bilag i fjorårets regnskap, må det være adgang til å føre det i årets regnskap.
Summa summarum: Jeg støtter deg helt og fullt i ditt syn!
Mvh. Sigurd Renander (statsautorisert revisor)
Reply
Hei. Jeg har et spørsmål vedrørende mva. I følge regelverk skal mva føres i samme periode som bilagsdato (som regel er dette fakturadato). Utfordringen er at vi har bilagsflyt og det kan ta tid før prosjektleder får godkjent bilaget. Da er gjerne foregående periode stengt og bokføringsperiode avviker fra fakturadato. Mao inngående mva blir bokført i en senere periode enn regelverk tilsier. Hvor strenge er skatteetaten på dette og hvordan opererer andre bedrifter i praksis? På forhånd takk for hjelpen.
Reply Hei,
Jeg mener bestemt at skatteetaten alltid vil akseptere dette. Det er tross alt deres mva-fradrag som blir forsinket ført, hvilket innebærer at det beløpet dere betaler inn er for stort (eller for tidlig om du vil). Dette aksepteres selvsagt av Skatteetaten.
Alternativ løsning er å bokføre alle inngående fakturaer direkte uten godkjenning fra prosjektleder. Da må du sørge for ikke å legge disse fakturaene til godkjenning før prosjektleder har gått god for den. Hvis prosjektleder ikke godkjenner betalingen, må fakturaen tilbakeføres i regnskapet. Dette er noe dere kan tenke på.
Men uansett så kan du være trygg på at dere opptrer innenfor regelverket også med dagens rutiner.
Mvh. Sigurd Renander
Reply
Men hva vist faktura for vare levert i 2016 ble skrevet i 2015 med 8% MVA og En så vil korrigere dette med kreditnota i 2016. Da vil en ikke lenger kunne korrigere det med 8% – men må bruke 10% mva. En får heller ikke føre med 8% i altinn
Reply Beklager at du får svar så sent. Spørsmålet ble dessverre oversett.
Det er et reelt problem du skisserer, og det finnes vel ikke noe fullgodt svar på dette. Du har sikkert løst problemet nå, men det kan jo dukke opp igjen til neste år.
Jeg har likevel svar på hvordan jeg ville løst problemet. En løsning for tilfeller hvor kunden er mva-registrert og en annen løsning når kunden ikke får mva-fradrag ved kjøpet.
Hvis dette gjelder fakturering mellom to næringsdrivende vil det egentlig bli et nullspill:
A fakturerer til B 108000 i 2015, hvorav 8000 er merverdiavgift. B betaler 108000 til A, men får samtidig fradragsført 8000 i mva-oppgjøret.
A sender så kreditnota til B i 2016, på 110000 hvorav 10000 er merverdiavgift. A betaler kr. 110000 til B, men får samtidig fradragsført 10000 i sitt mva-oppgjør. Dvs. at mellom næringsdrivene er det bare å følge reglene slik de er for 2015 og 2016 så lenge mva-beløpet som betales blir refundert i sin helhet gjennom mva-oppgjøret.
Hvis kunden er en privatperson eller en virksomhet uten mva-fradrag blir saken en annen. Der kan man kanskje tenke seg en løsning hvor man deler opp kreditnotaen i 2016 slik at 1/5-del er mva-fritt, mens 4/5 er mva-pliktig, slik at sluttbeløpet er det samme.
1/5-del blir kr. 20000 og mva-beløp blir 0
4/5-del blir kr. 80000 og mva-beløp blir 8000
Både betalbart beløp og mva-beløp blir på denne måten identisk i kreditnotaen i 2016 som på fakturaen i 2015.
Metode nr. 2 kan selvsagt brukes også mellom mva-registrerte næringsdrivende, siden den av noen vil oppfattes mer korrekt og kanskje rettferdig enn metode nr. 1.
Jeg føler meg forholdsvis sikker på at avgiftsmyndighetene vil akseptere metode nr. 2.
Mvh. Sigurd Renander
statsautorisert revisor og Excel-utvikler i iExcelbooks.no